Ammingogtarmflora

Tarmflora, eller microbiota, høres kanskje ikke så delikat ut, men det er rettog slett det økosystemet av bakterier vi til enhver tid bærer med oss. Det er mange ting som kan påvirke barnets tarmflora, som for eksempel fødsel (naturlig eller keisersnitt), om babyen får mye hud-til-hud kontakt med mor rett etter fødsel, og hva barnet får i seg av næring (morsmelk eller morsmelkerstatning). Babyen trenger å bli kolonisert med morens gode probiologiske bakterier, for disse bakteriene er «gode» og fremmer god helse hos barnet. Forskning tyder på at det er en sammenheng mellom tarmflora og utvikling av allergier, så det er viktig å bygge opp en god tarmflora.

Før fødselen

Før barnet blir født, er tarmen til fosteret helt sterilt. Bakterier vil kolonisere seg i tarmen, så hvilke typer bakterier dette er, er helt avhengig av hva babyen blir eksponert for først.Derfor vil det som skjer under fødsel, og i tiden etter, ha stor betydning for barnets tarmflora. Ved en vanlig (vaginal) fødsel vil barnet bli «smurt inn» med morens bakterier etterhvert som den beveger seg ned fødselskanalen og ut i verden. For de som føder med keisersnitt, kan det være morens hudbakterier som først smitter. Barn født med keisersnitt er ofte mer utsatt for allergier og andre sykdommer, og noe av årsaken kan være at de ikke blir utsatt for morens vaginale bakterier.

Den viktige første ernæringen

Den første maten babyen får har stor betydning for hvordan barnets tarmflora utvikler seg.  Morsmelk inneholder flere typer bakterier som er lenket til morens tarmflora, og vil forsterke bakteriene babyen allerede har fått ved fødsel og hud-til-hud kontakt. Jo mer av disse bakteriene barnet blir utsatt for, jo mindre plass vil det være for andre, sykdomsfremkallende bakterier. Enkelte av disse bakteriene er med på å lage vitaminer som vitamin B12 og B6, folsyre og vitamin K. Bakteriene gjør også en viktig jobb med å forebygge betennelse i kroppen, styrke tarmbarrieren, og sørge for en riktig utvikling av immunforsvaret. Inflammatoriske sykdommer som chron’s og ulcerøs kolitt, samt hjerte- og karsykdommer, fedme og type-2 diabetes er sykdommer som påvirkes av tarmfloraen, og morsmelk har en viss beskyttende effekt mot disse fordi morsmelk inneholder gode antistoffer.Tarmfloraen er også med på å regulere gener som er viktig for omsetning og lagring av fett i kroppen.

Morsmelk inneholder over 200 stoffer som babyen ikke kan fordøye, men de er likevel utrolig viktige for utviklingen av tarmflora. Disse stoffene «mater» tarmfloraen slik at det ikke blir plass til andre bakterier.

Morsmelk vs morsmelkerstatning

Verdens helseorganisasjon anbefaler at man helammer de første seks månedene etter at barnet er født. Likevel er det mange som velger morsmelkserstatning uten at det er noen grunn til det. Dersom man har lite eller ingen melk, er morsmelkerstatning er godt alternativ, men om man har melk og kan amme, så er det viktig at man gjør det. Ved å gi det nyfødte barnet morsmelk, gir du han den aller beste starten på livet han kan få. Som du har lest om ovenfor, er ikke morsmelk bare en viktig ernæringskilde, men også den beste kilden for å utvikle en god tarmflora hos barnet. Ved å gi babyen din morsmelk, sørger du for at barnet ditt får i seg en rekke gode stoffer som vil fremme god helse og beskytte mot sykdommer og infeksjoner. Så dersom du ammer og har tenkt å slutte, eller du snart skal føde og lurer på om du skal amme eller ikke, sett deg inn i hva det vil bety for barnet ditt sin helse og utvikling.